Solnegang med glitter på i Torggata

I dag var første dagen jeg har vært i Torggata siden de pyntet til jul, og var heldig nok til å komme dit akkurat da solen begynte å gå ned. 

Det er rart, hvor lite som skal til for å skape et øyeblikk av hverdagsmagi...



 

Julestemningen sover ikke!

De kveldene da man skulle legge seg tidlig, men julestemningen ville ikke sove...

 

 

 

Den fylte huset og sinnet.

 

 

 

 

 

Hodet og minnet.

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

 

 

Kanskje drømmer vi om jul i natt...

 

Hvordan definere et menneske?

Jeg har ofte gått og tenkt på, hva det var jeg gjorde galt...

Disse linjene fra en sang av Jahn Teigen datt ned i hodet mitt da jeg skulle begynne å skrive nå. Kanskje fordi jeg er en som, nei, jeg Er ikke "en sånn som tenker mye", jeg tenker mye. Men at jeg gjør det trenger ikke å definere meg. Det er bare en av mange ting jeg gjør, et aspekt ved meg. Det kan være at ved å sette sammen hundre aspekter, så vil du få et bilde av meg. Et uperfekt bilde av en enkelt versjon, som ikke en gang trenger å være riktig i mer enn et halvt sekund, og uansett være uperfekt. Noen av de tingene som kan beskrive noe ved meg, vil være mer konstante enn andre. Men til og med de er ikke alene store nok til å kunne brukes alene for å forstå hvordan jeg fungerer. Det kreves også andre ting, som erfaring, intuisjon, vitenskap, tilfeldigheter. 

Jeg har to bøker jeg vil nevne av to ulike grunner. Den første er Sophie Elise sin Forbilde. Hun nevner at hun skriver sine innlegg bare rett ned og publiserer. Uten redigering. Jeg tror det er smart på noen viktige måter, spesielt hvis man er selvkritisk og ellers ikke ville endt opp med å få seg til å poste noe før det var lest gjennom og rettet hundre ganger, og kanskje man da bare ville endt opp med å slette det. Jeg tenkte derfor å gjøre det samme, i alle fall akkurat nå. 

(Jeg har funnet ut hvordan jeg kan skråstille tekst på mobilen nå, så lenge jeg gjør det før jeg skriver teksten som skal skrås. Men det er en bug eller lignende som inntreffer da, sånn at alle ord jeg skriver blir forvandlet til Takk, og for å bli kvitt det så må jeg lagre innlegget som utkast, og så gå inn på nytt. Det er nesten like slitsom som å skrive dette avsnittet for å overforklare det, så jeg dropper skråstilte bokstaver i resten av innlegget.).

Den andre boken jeg vil nevne er Kampen mot superbitchene av Audhild Solberg. I denne fine historien om hvordan det er å være uperfekt tenåring, altså noe vi alle kan relatere oss til, nevner hovedpersonen noe som jeg fram til da ikke hadde vært nok (synes jeg) bevisst på. Hun ønsker ikke å bli definert som en albino, men som Anne-Bea, en jente, en venn, en som liker å synge, en som har albinisme. Hun vil ikke være Den albinoen, hun vil være Anne-Bea. Noe som gir fullstendig mening når man først ser det fra det perspektivet. Jeg følte meg umiddelbart skyldig. For har jeg ikke selv brukt aspekter, egenskaper eller annet nesten som et slags identifiserende navn på noen? Massevis av ganger! Noen ganger er det mindre stigmatiserende, da handler det kanskje om beskrivelser av typen hun med den grønne vesken, han med de kule skoene osv. gjerne sagt om folk man ikke kjenner godt, i et forsøk på å finne noen felles referanser med andre så de vet hvem jeg mener. Det er en naturlig ting å finne noe som gjør at vi skiller et individ fra et annet. Det er jo ikke negativt i seg selv. Men noen ganger blir kanskje beskrivelsene hengende litt for lenge? Eller brukt på en uhensiktsmessig måte. Min kjæreste sin beskrivelse av hvordan jeg var for ham før vi ble kjent var Hun litt merkelige med oransje poncho som ikke sier noe særlig i timene. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke rundt det... Men det et jo for så vidt logisk at han brukte noe som var spesifikt for meg, nemlig den ponchoen. Fordi ingen hadde lik, så blir det en måte å skille meg fra de andre overfladisk sett. Den delen om merkelig eller rar treffer meg mer, fordi det er en mer personlig beskrivelse. Jeg har aldri ønsket å være annerledes. Men uavhengig av hva man ønsker, så vil man på noen måter skille seg ut fra normalen, noe som i utgangspunktet er bra! Jeg lærer Mye bra av mennesker som er forskjellig fra meg selv. Det er utfordrende for meg å snakke med noen som er veldig utadvendt noen ganger, spesielt de som jeg ikke kjenner så godt. Samtidig er det nettopp ved å skille meg ut fra de andre, at jeg er i stand til å plassere meg selv noen ganger. Og enda viktigere, få en forståelse av at det er mulig å være både ulike men like fullstendig samtidig. Vi kan begge føle noe lignende om det samme, det kommer bare til utrykk forskjellige måter. Men nå skriver jeg meg vekk! Poenget er vel bare at det finnes fordeler og ufordeler ved ulike måter å definere hverandre på, og noen ganger mister man potensielle felles referansepunkter hvis man ser seg blind på ulikhetene (f.eks hvis jeg går ut fra at en som er utadvendt ikke er redd for å møte nye mennesker og derfor mistolker det som uinteresse hvis de er tilbaketrukket, mens sannheten er at personen Er redd for det og derfor bruker masse energi hver gang vedkomnende må forholde seg til noen og derfor trenger å f.eks spise lunsj alene i begynnelsen.), andre ganger så trenger man en måte å se forskjeller på for å kunne forstå hvordan man fungerer i relasjonet eller lignende.

Jeg er veldig fan av Skam. #SPOILERALERT#!'forresten.

Denne sesongen er jo et fantastisk utgangspunkt for diskusjoner rundt det med å definere mennesker. Først i form av seksuelle legninger, og fra i går psykiske lidelser.

Jeg er jo som jeg har sett flerparten uttrykke skikkelig tenåringsselvomvoksenforeldska i Even, gjennom Isak. Isak sin vei for å akseptere sine egne følelser og dragning mot noen av samme kjønn har rørt meg, ikke fordi hans seksuelle legning er en annen enn heterofil, men fordi han som individ har måtte tørre å gå innover i seg selv, og innrømme å være forelsket. Det er alltid noe modig over det synes jeg, å tørre å uttrykke følelser, være ekte selv om man risikerer avvisning. I hans tilfelle fra flere andre. Ikke fordi det burde ha noe å si for noen andre enn Isak selv, og Even, at han er forelsket i ham. Men noen har fordommer og da er det jo naturlig å frykte andres reaksjoner. 

I denne serien er Isak heldig. Han lever i Norge. I 2016. Heldigvis. Jeg grøsser litt i meg når Magnus sier "er du homo"?? Litt fordi jeg i et sekund er usikker på fortsettelsen. Mest fordi det høres så Defintivt ut. Det er noe både galt og riktig over det. Isak er jo Isak! Isak har en homofil legning, det gjør han ikke mindre irriterende på de måtene han er det, eller mer spennende. Det gjør ikke følelsene hans annerledes. Hvorfor skal hans seksuelle legning være Så viktig for alle andre, at han må defineres som den? Samtidig så er det integrert i språket og holdningene våre å snakke på den måten, uten at det trenger å ligge så mye intensjoner bak det. Det er jo også viktig å ikke bli så overbevisst på hvordan man sier noe riktig eller feil, at det blir umulig for de fleste å gjøre det "riktig"'. Det er viktig å ha rom for spørsmål. Ellers blir det bare avstander. Men jeg håper at på sikt, så kan vi alle forstå mer av, og bruke, forskjellen på å Være noe, og å ha noe. 

Even sin avslørte psykiske lidelse er et enda bedre eksempel. Siden i går har kommentarfeltene kokt. Akkurat slik de bør i løpet av en vellykket Skam-sesong. Det er så mye som kan snakkes om rundt gårsdagens episode at jeg kunne skrevet flere forskjellige innlegg bare om det. Men det viktigste når det gjelder det med å definere et menneske er at Even er fremdeles Even, han består av mer enn sin psykiske diagnose. Samtidig er det viktig å forstå at en psykisk lidelse har innvirkning på hvordan han fungerer, at det medfører utfordringer for både han selv og de han har en relasjon med. Even kan ikke beskrives som individ ut fra sin psykiske helse, det ville vært det samme som å si at alle som har akkurat den samme diagnosen oppfører seg og tenker helt likt, og det stemmet jo ikke. All min erfaring tilsier det da jeg enda ikke har møtt noen som er identisk med et annet menneske. Definisjonen av en psykisk lidelse omfavnet noen mulige fellestrekk og utfordringer. Disse slår ut ulikt hos ulike folk. Den viktigste årsaken for å gruppere det i det hele tatt er for å kunne finne og anvende verktøy som kan brukes av de som har en psykisk lidelse til å kunne fungere best mulig. Å kunne lære av vitenskap, historie, forståelse. Akkurat som ved andre former for lidelser. En mann med en brukket fot er ikke identisk med en fireåring jente med samme utfordring. De vil kunne finne en slags felles samhørighet i at de opplever en smerte som ligner, men ikke nødvendigvis! Smerten kan oppleves helt forskjellig for de to, av diverse årsaker (f.eks kan den voksne mannen være mer herdet, i tillegg til å ha en større viten om at dette er noe reparerbart. Eller helt omvendt, kanskje hans er danser og innser konsekvensene, mens jenta bare fokuserer på smerten i seg selv med en tro på at det går over fordi foreldrene sier det). De vil kunne definere utfordringen fullstendig forskjellig til tross for likhetene. Samme er tilfellet med psykiske lidelser. Derfor vil noen kunne kjenne igjen ting fra gårsdagens episode, mens andre synes det er overdrevent og fjernt. Noen forstår Sonja sin reaksjon, noen ikke. Noen forstår, men aksepterer ikke. 

Jeg er fremdeles tenåringsselvomvoksen forelska i Even gjennom Isak. Even er ikke en annen, men jeg har fått en logisk forklaring som sier noe om impulsiviteten og intensiteten hans. 

Ingenting av dette gjør samtalene om parallelle universer mindre virkeligere eller ekte. 

Isak har en homofil legning.

Even har heller ikke en heterofil legning. Jeg tror ikke noe på at følelser bare har sammenheng med en psykisk lidelse, men at den påvirker intensitet, kommunikasjon, hvordan man håndterer det. Å si at Isak ikke er bra for Even, er feil. Det er i verste fall Evens manglende gode måter å håndtere forelskelser på som er utfordringen, ikke mennesket Isak. Isak kan ikke defineres som "feil" ut fra Evens følelser eller adferd. 

Jeg gleder og gruer meg til de to siste episodene de neste ukene. Men det er ikke tvil om at Skam har klart å engasjere denne sesongen også. Eller at det alltid vil være vanskelig å definere et menneske, fordi det finnes så mange måter å gjøre det på, og så mange forskjellige mennesker med ulike perspektiver til å definere noe. 

Jeg har ofte gått og tenkt på hva det var jeg gjorde galt... men det er ikke hele min historie eller alt som bor i meg.

Oslohøst (5) : Instafavoritter fra høsten 2016

Jeg har vært mye ute og gått i høst. Delvis fordi jeg liker turgåing og delvis fordi jeg spiller Pokemon Go. Det er kanskje  lett å se for seg at man ikke får med seg så mye med hodet ned i mobilskjermen hele tiden, noen ganger stemmer det litt også! Squirtles, Charmander (flere som angrer på å ikke ha fanget flere da sjansen først var der??), Oddish... ja, som du forstår dersom du selv har spilt så har jeg hengt usedvanlig mye i blant annet Frognerparken, sett opp mot all tidligere tid. Spilling til tross så har jeg sett mer av de flotte høstmotivene både i Frognerparken og andre steder i år enn jeg ellers ville gjort! Og noen ganger var det jo så fint at jeg faktisk måtte nedprioritete spillet litt for å prøve å fange litt av hverdagsmagien.

Her er noen favoritter fra min instagram denne høsten: 





























 

 

Soloppgang for mobilblogging?



 

 

Etter at jeg fikk meg smarttelefon for noen måneder siden har jeg nesten sluttet å bruke pc'en. Det er litt for lett å bare slenge seg inn på veven herfra, akkurat slik jeg mistenkte før jeg fikk telefonen. Da jeg her om dagen fikk inspirasjon til å uttrykke min mening om noe kom jeg på denne bloggen! Jeg så for meg at jeg rotete fram pc'en, satte laderen i veggen og ventet 5-10 minutter på at den skulle starte, surfet litt på tilfeldige nettsider til den frøs, ventet noen minutter til den var ferdig også til slutt se om jeg kom på hvilken epostadresse jeg brukte da jeg registrerte denne bloggen. Regner med du har skjønt tegningen, jeg gadd ikke... I tilfelle lignende innfall skulle dukke opp senere så bestemte jeg meg nå for å finne ut om det var mulig å logge seg på her. Og hvor lett eller vanskelig det er med mobilblogging! Vil det synes at dette er skrevet i hui på telefonen istedenfor fra en flott integrert skrivebordsplass med (vesentlig nyere enn min) datamaskin som jeg har observert på andre blogger at er en vesentlig del av bloggerens hverdag? Jeg aner ikke. Men det er vanskeligere å vurdere hvordan det bildet jeg slengte ved over her blir seende ut på en dataskjerm siden alt er litt mindre på mobilskjermen. 

 

Og jeg glemmer å lage avsnitt i teksten! Beklager det. 

 

En annen "greie" er jo den selvkritiske delen inni meg som sier at "alt du gjorde før er sikkert dårlig! slett, slett. Eller lag ny blogg. Igjen...". Men, nei. Nope. Det er ikke så farlig. Har i alle fall bestemt at det ikke skal være det akkurat nå.

Jeg har egentlig ikke noe spesielt å skrive om nå merker jeg. Så bare poster dette og ser hvordan det blir. Det er forresten ikke mulig å markere setninger og lage en strek gjennom de virker det som... Eller kanskje jeg bare ikke forstår hvordan. Ikke at det er så himla pent, det er jo mer sånn "å, jeg skrev visst dette, men nå vil jeg late som at det ikke er viktig eller synlig likevel, men istedenfor å bare fjerne det så lafer jeg en strek gjennom siden jeg eegentlig vil ha det med". Eller så kan det være for å markere noe selvfølgelig, symbolsk sett. Alt avhenger jo av konteksten. 

 

Men uansett. alle feil her som du ikke liker, inkludert essensen i innholdet, skyldes selvfølgelig at dette er bare(skulle gjerne ha fått skråstilt dette ordet men, vel...) en mobilbloggpost! Buuh for de. (Bortsett fra til de som eventuelt også blogger fra mail. Great work! Gir mulighet for mer instant oppdateringer). 

 

God onsdagskveld til de som ikke hadde noe bedre å gjøre enn å lese dette, og de som eventuelt bare scrollet nedover. 

På den andre siden.





Du,

den andre baksiden

virkeliggjort, famlende på glasset

 

du, jeg lengter litt

nærværet ditt er forstyrrende

for min borgerlige ro

 

midlertidig

som halvveis skjulte vingeslag. 

 

#Oslohøst (4) : Post-apokalyptisk igjen. (Walk the stairs)

Turist i egen by!

I går var jeg og Kristoffer turist i egen by, et hyggelig opplegg som arrangeres årlig i Oslo hvor man kan få et Oslopass som gir gratis kollektivtransport hele dagen og inngang til forskjellige museumer.



Kristoffer turistgjorde seg på rådhusplassen.

 

Vi (mest jeg) har snakket om å dra til Reptilparken en god stund, og bestemte oss for å benytte muligheten. Selv om vi måtte stå i kø en time for å komme inn så var det verdt det, vi koste oss veldig sammen med reptilene og skilpaddene, og ikke minst silkeapene! Den timen i kø var fort glemt så snart vi endelig var inne. 

 



Dette er en mosefrosk! Og den er ganske kul, som du ser. 

 


 

Jeg forstod ikke at dette faktisk var et dyr første gangen jeg fikk forbi, men Kristoffer viste meg den etterpå o.O Den står sånn, med munnen åpen, mesteparten av sin levetid. 



Bær din hake med stolthet!

 

Før vi dro til reptilparken så var vi så vidt oppom Akershus festning, en pinefull påminnelse om hvor lite jeg klarer å interessere meg for andre verdenskrig utenom når den blir fortalt som en faktisk sammenhengende historie. Historie er viktig! Men det er ikke mine sterkeste side å kunne fokusere på noe som framstillies i biter og fragmenter. Etter å ha stått i kø for å se på bilder og avisinnlegg (hvorav jeg mesteparten av tiden bare håpet at køen skulle gå fortere framover så jeg snart slapp ut igjen) en ti minutters tid så snudde vi likeså godt bare og gikk vår vei, til de skjønne reptilene istedenfor, hurra ^^ 

Etterpå var vi ganske slitne, og slappet av med en muffins(jeg) og chai-te (han) på Waynes Coffe som lå like bortenfor. 

 

 

Det var egentlig finere vær ute ETTER at vi var ferdige med å reise rundt og stå i køer! (Det var kø for å hente Oslopasset også). Men det er jo fordi dagene er lengre nå, det er vår, og solen har med hjelp fra kommunen rengjort gatene for snø og is. 

 

 

 

 

 

#turistiegenby #Osloreptilpark #Waynescoffe

 

 

 

 

 

 

#Holdeplasser i Oslo 2 : Badebakken

#Holdeplasser i Oslo 1 : Stillatorvet

Tilfeldige ting jeg liker å gjøre #1;

 

 

Sitte på denne kafeèn en søndagsettermiddag og se på at skyene beveger seg over husene utenfor.



1. Det lukter vanilje ute.



2. Det er sol. 

 

Winternight oppenfor haugen

Hei, vi er (var) ute og går tur når ingen andre gidder.

 

 

Den enes sykkel, er den andres fotomotiv.

 

Random halvsmeltet snømann fra nabolaget: 


 

Magic light


 

Urban magic




 




#foto #vinter #oslo

 

Når trendene fargelegges etter min smak!

Hei!

Det er midt på natten, og nå røper jeg jo at jeg er våken, men shit au. Jeg må nemlig bare dele dette faktumet med noen! For ti minutter siden så rotet jeg meg tilfeldigvis inn på Tanum sin nettside, det er jo for så vidt ikke første gangen jeg er der men uansett. På forsiden så har de laget en egen kategori foooor, FARGELEGGINGSBØKER! De kaller den for Fargeleggingsterapi, og den inneholder akkurat nå 10 utvalgte bøker som sikkert er ment å skulle appellere til en mer voksen målgruppe (den ene inneholder visstnok for eksempel erotiske motiver). Dette er like stort som da vampyrbølgen kom (og dessverre gikk). Ikke fordi Twilight i seg selv var den beste historien ever, etter min mening er den mer midt på treet, men fordi andre bøker fra samme sjanger ble tatt inn i bokhandlene (dette var før jeg hadde begynt å bestille bøker fra den store webben). 

Det gir jo egentlig mening, hvis man ser på hva som er trender generelt i det norske samfunnet i dag; det meste springer ut fra et ønske om en helhetlig god helse. Takket være den østlige tradisjonen med Mandalas, hvor det å fargelegge eller male et mønster utenfra og inn blir sett på som mediterende virksomhet, så kan fargeleggingsterapi passe rett inn i dag. Det positive med dette for meg, som allerede liker å drive med dette, er at utvalget på markedet da blir større, som med vampyrbølgen. Det vil forhåpentligvis også gjelde i forhold til fargeblyanter! 

To av de ti produktene de anbefaler er fra min favorittkunstner innenfor sjangeren, Johanna Basford. Jeg skrev jo et innlegg her på bloggen om min gjenoppdagede interesse og lidenskap for fargelegging i fjor høst, hvor hennes Secret Garden bok ble en slags inngang. Jeg er åpenbart ikke alene om å fatte hvor vakker den boken er. Det er en ting som jeg ikke nevnte i det forrige innlegget, og det er at jeg faktisk vant en konkurranse på Facebooksiden til Johanna på Valentinsdagen i fjor. Og da fikk jeg til-sendt en herlig pakke med enda et eksemplar av den fine boken hennes, en kortbok (med motiver fra den samme boken som man kan bruke som postkort), to sett med fargeblyanter! (det var kanskje det alleraller beste for jeg hadde egentlig ingen egne da) og noen småting. Det var som om skjebnen bare ville fortsette å skubbe meg i den retningen, å formidle at jeg drev med noe riktig. 

Jeg har gått og vurdert om jeg skulle dele noen bilder av det som er ferdig fargelagt her, men det har blitt med tanken foreløpig. Blant annet fordi jeg har følt at det er litt sånn sær-interesse. Men tilbake til denne fargeleggingsterapi-kategorien til Tanum! Veldig bra tiltak, men utvalget sier ikke noe om hvor mye de faktisk har som er innenfor samme sjanger, spesielt hvis man tar med alle som kan bestilles bare gjennom nettsiden dere! Jeg har en laaang ønskeliste. På den så står også den nye boken til Johanna Basford som utgis i år, Enchanted forest, den kan forhåndsbestilles nå (ikke på Tanum though). Jeg har veeeldig lyst på den, men som arbeidssøker kan man ikke bare shoppe alt mellom himmel og jord som man har så lyst på! Jeg har jo uansett mye jeg faktisk kan fargelegge enn så lenge. Drømmer gir en noe å leve for. Secret Garden er forresten oversatt til norsk, som sikkert er hyggelig for de som ikke er stive i engelsk og vil forstå hva som står i den. Den heter da Den hemmelige hagen, bokstavelig oversettelse med andre ord. 

Til slutt så vil jeg bare anbefaler en annen Mandala bok enn den de har valgt ut, men merk at jeg ikke har den selv! Så jeg kan egentlig ikke gå god for den i annen form enn at den virker lovende. Buddhist mandalas, der man samtidig lærer om buddhistiske symboler, den står på ønskelisten min i alle fall ♥. Det eneste potensielt negative med denne er at den kanskje kan være for overforenkelt? Litt sånn baby-buddisme for vestlige på en måte. Men uansett så er det jo noe å fargelegge i den, og jeg liker konseptet. Jeg nevner den mest som et eksempel på noe konkret.  Det finnes mange temabøker hvis man vil ha noe mer spesifikt enn de generelle bøkene gir, fantasymotiver, dyr og planter osv. The web knows! Av de fargeleggingsbøkene jeg har så er de med spesifikke temaer de beste. Hvis du liker tatoveringer så gå for det. Hvis du vil ha mandalas mønstre så prøv gjerne å finne noen med et tema du liker. 

 

 

Uansett, Color yourself happy.                          

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

#fargeleggingsbøker #colourbooks #avstressing #trender #aktiviteter

 

"Jeg vet ikke hva jeg skal gi i gave! Han/hun har alt fra før av uansett!"

Eller; 

"Jeg er redd for at det jeg har kjøpt blir helt feil, og at de ikke liker det." 

"Jeg har ikke fantasi nok til å finne på noe bra."

"Jeg vet ikke hva de fra andre generasjoner enn min egen egentlig liker."

"Jeg vet ikke hva jeg ønsker meg." 

"Jeg har alt jeg trenger fra før av." 

 

Hvert år rundt juletider så hører jeg alle disse frasene i mer eller mindre grad fra folk som er usikre på hvordan de skal forholde seg til julegaver. Jeg fordømmer ingen deres usikkerhet, foruten å mene at en gave bør være oppriktig ment fra giverens siden, det vil si at man ikke går rundt og tenker at "den personen fortjener egentlig ingenting" men kjøper noe likevel av en eller annen grunn. Gi hva du enn gir med oppriktighet og minst èn god tanke bak.

Jeg vil presentere et forslag. Et veldig enkelt et, og det er ikke mitt i utgangspunktet. Det er mer en oppsamling av andres forslag på en måte. Nemlig at hvis du ikke vet hva du skal gi/ønske deg i det hele tatt, så er det en type gave som aldri blir feil. Uansett. Hvorfor? Fordi den gleder flere enn bare den opprinnelig tiltenkte mottakeren. Den typen gave det er snakk om er ganske enkelt artikler fra eller tilskudd til organisasjoner som jobber for å hjelpe andre mennesker, dyr eller natur. 

Jeg skriver ikke dette fordi jeg selv et medlem av noen av disse og derfor skal reklamere, det er bare et tips. Det er fint at man ønsker å gi til andre, uansett hva det er, hvor dyrt eller billig det er osv. Jeg ønsker bare å sette litt fokus på denne muligheten.

 

Det finnes fire ulike type gaver fra organisasjoner. 

1. Et økonomisk tilskudd til organisasjonen, på vegne av julegavemottakeren din.

2. Et medlemskap til julegavemottakeren i en organisasjon, betalt av deg. 

3. Symbolske gaver, f.eks. rent vann, mat, skolegang o.l. til noen andre som trenger det, medfølgende f.eks. et kort hvor det opplyses om hva gaven består av til julegavemottakeren.

4. Artikler som både er en konkret gave til julegavemottakeren, hvor man samtidig betaler for noe annet implisitt til noen som trenger det, mye det samme som i eksempelet på nummer 3. 

 

Noen av de artiklene som går under nummer 4 er faktisk ganske fine og noen ganger praktisk nyttige ting. Favoritten min er dette smykket fra Regnskogfondet

 



Det er enkelt men elegant. Det koster 540 kr. På baksiden er det i følge informasjonen en gravering med Save the Rainforest. Frosken er kul, rett og slett. Du kan kjøpe det eller lese mer om det her på Regnskogfondet sin webside.  Der finner du også noen andre fine artikler, og gavebevis som er forklart under punkt nummer 3 på listen lenger her oppe. 

 

gaversomforandrerverden.no, Kirkens Nødhjelp sine side kan du blant annet kjøpe en fancy drikkeflaske som i tillegg til å være fancy gir varig drikkevann til et annet menneske gjennom Kirkens nødhjelp sitt vannprogram. I følge deres webside så er flasken utviklet for romprogrammet NASA, og har et filter som fjerner 99% av diverse skadelige ting. (Bakterier, virus, kjemikalier m.m. ). Flasken koster 499. Et annet eksempel er fotballer. Gjennom sitt fotballprogram gir Kirkens nødhjelp et fritidstilbud til spesielt  sårbare ungdommer. Å gi en fotball koster 100 kr. Sjekk ut siden deres for flere alternativer. 

 

Redd Barna kjører en aksjon som heter Dropp Desserten : så kan flere barn gå på skolen akkurat nå. Les mer om det på websiden deres hvis du er interessert. De selger også noen andre artikler i butikken til websiden sin.  

 

Naturvernforbundet har en fin nettbutikk med mye forskjellig, spesielt passende for friluftsmennesker.

 

Dette var bare et lite utvalg av det som finnes, som jeg selv vet om og kommer på akkurat nå. 

 

Jeg ønsker å lage en liste, gjerne en lang en(!), med andre organisasjoner/nettbutikker o.l. som selger gaver med fine formål! Så tips meg gjerne i kommentarfeltet under her, så kan jeg oppdatere innlegget hvis dere vet om noe bra :)  Dere kan gjerne også dele kreative idèer, om sånt man kan lage selv, eller andre alternative julegaver. 

 

 

 


#julegaver #veldedighet #inspirasjon 

 

 

 

Å Velge Frokostblanding: Hull i tennene vs. Grovbrød uten pålegg

Den siste måneden har jeg prøvd å finne en frokostblanding som kan fungere greit for meg om morgenen. Kriteriene er at det må gå ned, altså jeg skal ikke ligge i sengen og tenke at jeg ikke vil stå opp fordi jeg gruer meg til frokosten, men den skal helst heller ikke være for usunn. Jeg vet det finnes diverse forbrukertester i forhold til frokostblandinger, men det som er sunnest er ikke nødvendigvis den typen jeg klarer å ete på en grøssen morgen, zombie og kravstor som jeg er (da). 

Etter at jeg hadde fortært dagens nyeksperiment og fikk noen meninger rundt det, så kom jeg på at; Hey, jeg har jo en blogg! Og der kan jeg skrive om akkurat det jeg vil, egentlig nettopp det jeg vil! Og i dag så mener jeg noe om frokostblandinger!  Jeg vil presentere de tre siste typene jeg har prøvd under, her med terningkast og greier. Næringsinnhold og eventuell annen informasjon er hentet fra forpakningen. Selv  om det ikke oppgis hvor mye mineraler som er i alle, så betyr ikke det nødvendigvis at det ikke er noen, bare at produsenten ikke nødvendigvis har valgt å ta med informasjonen. Har tatt med dette mest for dere skyld så dere kan sammeligne selv, i min vurdering går jeg først og fremst inn på min opplevelse av å spise blandingen. Alle blandingene er prøvd ut med laktosefri lettmelk som tilbehør.

 

 

Havreflakes fra Axa

  • Næringsinnhold pr. 100 g.
  • Energi 400 kcal.
  • Fett 6 g. hvorav mettet fett 1,1 g.
  • Karbohydrater 68 g. hvorav Sukkerarter 12 g.
  • Fiber/Kostfiber 9 g.
  • Protein 12 g.
  • Salt 1 g.
  • Jern 4,8 mg.
  • Magnesium 120 mg.
  • Sink 2,9 mg. 



Vurdering: Denne er helt ok i første omgang, men den vokser ikke akkurat på deg, eller meg da for å være korrekt her. Den smaker sunt. Bitene er litt harde for morgentygging, ikke så harde at det gjør noe, men må ta seg tid til å tygge dem litt ordentlig bare. Den blir ikke vassen i løpet av sekunder, så man slipper å slenge alt i seg på en eneste gang, positivt! Dessverre så merket jeg allerede på dag nummer to at jeg gruet meg litt til frokosten. Ikke ekstremt, men litt, sånn småkjip følelse. Jeg ble raskt veldig lei av denne. For de som er flink med tilbehør så kan den sikkert frseshes opp litt, den er jo et helt ok utgangspunkt. Men for meg som står opp i siste liten eller litt før så blir det som å spise grovbrød uten pålegg, og hvem gidder å gjøre det til frokost hver dag? Den får terningskast 3, fordi det føles som om jeg har vært lur og spiste noe sunt etterpå, bare synd at den er så kjedelig at jeg sjeldent får i meg nok til å være ordentlig mett lenge nok etterpå. 




 

 

 

 

Opplagt Granola med eple og kanel fra Møllerens

  • Næringsinnhold pr 100 g.
  • Energi 448 kcal.
  • Fett 16 g. hvorav mettet fett 4,5 g., enumettede fettsyrer 9 g og flerumettet 2,5 g.
  • Karbohydrater 65 g. hvorav sukkerarter 28 g.
  • Kostfiber 8 g.
  • Protein 8 g.
  • Salt 0,2 g.



 

 

Vurdering: Du kan tro jeg gledet meg til å prøve ut denne etter de grove flaksene! Mm... ristet i ovnen, ligner litt på sånne nøtter jeg spiste alt for mye av en gang (og aldri har hatt lyst på siden), som er limt sammen i små kubber. Jeg tenkte at dette kanskje kunne være en mellomting mellom frokostblandinger med kakao i (nam!) og fullkornsvariantene. Men æsj, det er det nest verste jeg har hatt til frokost på lenge! Denne blandingen består da av biter satt sammen av alle de fire ulike kornsortene, røstet i ovnen som nevnt, med olje. I tillegg er det tilsatt ekstra eplebiter for å gjøre det hele litt søtere(!) + kanel. Dette smaker rett og slett hull i tennene. UTEN den deilige sjokoladesmaken som ville fulgt med en kakaobasert blanding! Jeg mistenkte jo selvsagt at denne kom til være søt, det var jo derfor jeg valgte den:P Men dette var virkelig over the top! Jeg var faktisk kvalm i flere timer etterpå, inkludert mens jeg var på skolen(hyggelig)... Likevel må den nesten få terningkast 2. Simpelheten fordi det er mulig å ete den opp. Men ikke av noen andre grunner enn det. Forresten... Møllerens, er det ikke de som har alle de der ferdig-kakeblandingene? 

 

 

 

 

 

Weetabix Original 

  • Næringsinnhold per 100 g.
  • Energi 358 kcal.
  • Protein 11,5 g.
  • Karbohydrater 68,6 g. hvorav sukker 4,4 g.
  • Fett 2 g. hvorav mettet fett 0,6 g.
  • Fiber/Kostfiber 10 g. hvorav oppløselig 2,3 g. og uoppløselig 7,7 g. 
  • Natrium 0,26 g. (Salt 0,65 g.)  (hæ??)



 

Vurdering: Denne ser ut som en kake. Artig. Det gir jo litt flere muligheter enn vanlig. Man kan f.ek.s spise den som den er uten tilbehør, knusktørr. Eller man kan knuse den i en tallerken og spise den uten tilbehør, ørkensand. Eller man kan blande den med melk, som jeg selvfølgelig også gjorde, da blir den i løpet av meget kort tid til vassen gjørme. Det beste er å få spist den da den akkurat har blitt badet i melk, men ikke rukket å bli helt gjørme enda, da smaker den bare veldig kjedelig og litt mindre tørr enn uten melk. Dette er number one folkens! Ja, terningkast nummer en altså. Så mange muligheter, og alle gjør at du har lyst å bare drite i stå opp på noen dager hvis du vet at det er dette som venter deg på kjøkkenet... Prøvde den forresten med yoghurt også, no comment... Takket være denne blir det nok vanskelig å gi noen av de andre blandingene på markedet en ener. Umulig å få spist opp hvis du ikke klarer å kaste den i deg uten betenkning fordi du er dausulten.                                                            

  

 

 

 

 

 

 

Neste prosjekt er Havreputer. Har massevis av Opplagt Granola igjen, men jeg orker ikke å spise noe som smaker mer usunt enn skillingsboller uten at den gir noe benefits, hver dag. Samboeren er hakket mer begeistret, så han glefser vel innpå etterhvert. Weetabixen orker jeg ikke snakke noe mer om...

 

 

 


#frokostblandinger #kosthold #sammenligninger

 

 

 

#Oslohøst (3) : Post-apokalyptisk høst!

I går mens jeg var ute og tok bilder på turen min så kom jeg over et område som ga meg positive post-apokalyptiske assosiasjoner. Hvordan jeg kan få positive post-apokalyptiske assosiasjoner? Jo, i tv-serier og bøker blir landskapet ofte beskrevet som at naturen har tatt, eller holde på å ta, over de tidligere siviliserte områdene. Resultatet blir ofte en merkelig vakker sammenblanding av menneskeskapte ting dekket over med frodige naturfarger, ganske så vakkert faktisk! Jeg liker serier som Revolution nettopp på grunn av slike bilder. Her er noen av de jeg tok i går: 

 

 











#Oslo #høst #Foto #post-apokalyptisk

#Oslohøst (2) : Ved Elva

Disse høstbildene fra `ælva dedikeres spesielt til dere jeg kjenner som synes det er så stygt og skummelt her i Oslo! Se gjerne også mitt forrige innlegg med høst fra haugen

 

 





























 


    

#Oslo #høst #Akerselva #foto


#Oslohøst (1) :Høst på Haugen

Noen bilder fra Elvelangs i Fakkellys Torsdag 25. September

Fuglehjelpen...

På søndag var min samboer og jeg en tur i parken i nabolaget vårt. Det var en veldig fin, varm sensommerdag. Fuglene sang og koste seg i gresset bortenfor. Det var usedvanlig mange av dem den dagen, til og med for å være der, ved Svanedammen som den faktisk heter. Da vi skulle gå ville jeg gå en ekstra rundt rundt dammen på veien, fordi jeg synes det var så fin stemning og egentlig ikke hadde så lyst å gå, men klesvasken ventet på vaskerommet dessverre. 

 



På den andre siden av dammen(bildet er fra en annen dag i den samme parken), fant vi en due som satt for seg selv. Den satt bare og beveget seg litt fra side til side. Jeg fikk den der litt kalde følelsen man av og til kan få inni meg når man skjønner at noe ikke er som man skulle ønske. Jeg skulle gjerne ville påstå at vi tok grep med en gang og visste nøyaktig hva vi burde gjøre, men vi var egentlig litt forvirrede. Etter litt om og men, vi var fremdeles usikre på om fuglen virkelig var syk eller skadet, men det virket sånn, så ringte kjæresten min til 1881, for å få nummeret til en veterinær som ga oss et annet nummer til en organisasjon som de sa var på Lillestrøm, og at vi kunne frakte fuglen dit. Siden vi ikke har bil så ville det ha tatt noe tid og offentlig transport å komme seg dit, og jeg tenkte også at det kanskje ikke var bra for fuglen med reiseveien(?). Men etter at vi ikke fant noen annen løsning valgte vi uansett å prøve det nummeret. Det gikk til en organisasjon som heter Fuglehjelpen, som viste eg å bestå av frivillige som jobber med å hjelpe syke og skadde fugler i Oslo, så det var jo det riktige stedet å henvende seg til.

 

De hadde først tenkt å komme til parken selv, men etterhvert viste det seg at det ikke var muligheter til det, men at vi kunne ta med fuglen til en annen dame som bodde på den andre siden av byen. I løpet av den tiden da vi trodde det først skulle komme en mann hitover, så gjorde vi noe dumt; vi gikk fra parken og fuglen, pga. klesvasken som måtte tas. Etterpå har jeg hatt dårlig samvittighet for det, men det beste jeg kan gjøre er å velge annerledes en annen gang. Damen vi snakket med som vi skulle ta med fuglen til sa at den sikkert kom til å være borte da vi kom tilbake. Men det var den ikke. Så samboeren min tok den med i en eske på bussen. Det var en åpen eske, noe som heller ikke var så smart da fuglen selvsagt kunne ha plutselig flydd opp inne på bussen, men det tenkte vi heller ikke på der og da.

Senere på kvelden fikk vi vite at fuglen hadde blitt avlivet, fordi den hadde for store indre skader. Det var trist. Men jeg er glad for at den slapp å lide mer. og at den kom til et sted hos noen som bryr seg nok til å først finne ut om den hadde en sjanse til å kunne få leve. Det er ikke sikkert  at noen andre hadde gjort noe om vi ikke hadde. Vi gjorde flere feil, vi gikk fra den! Unnskyld fuglen! 

 

Så, hva er poenget med å poste dette offentlig? Og i alle fall å ta med de to mest tydelige feilene vi gjorde? Jeg ønsker at flest mulige levende skapninger skal ha et best mulig, inkludert fugler, og jeg håper å være med på å skape en slags bevissthet rundt det med å være oppmerksom på omgivelsene. Det er ikke alltid de som skriker høyest som lider mest. Og det er ikke alltid man vet hva man egentlig skal gjøre. Men man kan likevel gjøre det man vet går an! Bare slik kan vi få en verden med omtanke og kjærlighet. Se hverandre. Se dyrene. Prøv, feil!. Prøv igjen.

Jeg vet ikke om det finnes lignende ting andre steder, men hvis du finner en skadet eller syk fugl i eller i nærheten av Oslo, så ring 911 65 789.  Og slike organisajsoner som jobber frivillig for å hjelpe dyr fortjener mye mer oppmerksomhet og anerkjennelse enn de får, for de er viktige og tiltrengte. Jeg hadde ikke en gang hørt om denne før. Flaut, men sant.

 


Fra en annen dag i parken.

 

 


#fugler, #fuglehjelpen, #st.hanshaugen

Fargelegging; en avstressingsmetode!

I løpet av de siste årene har jeg kjent en del på hvor lett det er å bli stresset som høgskolestudent. Og i mange andre sammenhenger også, selvsagt. Da dette stresset etterhvert fikk litt for mye kontroll så har det nå blitt viktig for meg å finne måter å kunne være tilstede i øyeblikket på, uten å ha tankene i fortiden eller framtiden hele tiden. 

 

Veldig kort om min bakgrunn i forhold til zen, mindfulness, tilstedeværelse: 

 

Fra august 2007 til mai 2009 var jeg så heldig å gå på det som jeg tør å påstå er verdens beste folkehøgskole! Da jeg gikk der het den Vestoppland folkehøgskole, i dag har den byttet navn til Hadeland folkehøgskole. Jeg kunne skrevet veldig mye om mine opplevelser, menneskene og hvordan jeg utviklet meg i løpet av min tid der, men dette innlegget skal handle om avstressingsmetoder. Linjen jeg gikk på het Martial arts og zen. Martial arts betyr kampkunst, og zen handler om buddhistiske metoder og innfallsvinkler for tilstedeværelse. Fenomenet Mindfulness som er populært nå for tiden har utgangspunkt i slike gamle tradisjonelle østlige retninger/visdomer/levesett. For vår del så drev vi blant annet med en form for zen-gymnastikk, altså spesifikke repeterende øvelser gjort i et kontrollert tempo, i rolige omgivelser. Vi snakket også litt om hva zen var, men det er mer noe man erfarer enn definerer. Klassen min hadde en studietur til Sør Korea om våren, siden jeg gikk der to år så har jeg vært med to ganger, der vi blant annet besøkte noen templer, og deltok i deres hverdagslige aktiviteter. Med ulike typer yoga, zenøvelser, meditering, vegetarmat osv. It`s all  connected. Som valgfag hadde jeg ashtanga-yoga, kroppsbevissthet, aromaterapi m.m. Og vi hadde ulike lørdagsseminarer hvorav noen av dem kan knyttes opp til det vi drev med ellers. I det hele tatt så har jeg prøvd ut like ulike ting relatert til dette med tilstedeværelse. Nå ble det mye oppramsing her, men det er fordi det hadde tatt resten av dagen å gå inn på hva hver enkelt del betydde. 

 




 

Alle disse nevnte erfaringene og elementene fikk meg til å føle at jeg tråkket på en helt annen jord enn tidligere. Senere i livet har jeg dessverre ikke vedlikeholdt og praktisert det jeg lærte da godt nok, men jeg har bestandig et sted inni meg en form for bevissthet om at dette med å leve i øyeblikket er bra for meg. Det gjelder bare å minne seg selv på det. Og ikke minst å faktisk ville seg selv det positive som kommer ut av praktiseringen.

 

Back to the topic; Fargeleggingsbøker! 

 

For å komme med en klisjé så finnes det mange veier til Rom. Du har kanskje lagt merke til, og du husker det kanskje fra dine egne erfaringer, at barn har en egen evne til å være øyeblikkstilstede. Deres nysgjerrighet, frihet, evne til å leke seg gjennom utfordrende situasjoner, rett og slett deres sårbare åpenhet for verden og dens innhold. En av mine favorittaktiviteter som liten var fargelegging. Det er ikke alltid så lett å formulere hva det er man liker ved en spesifikk gjøren, men jeg husker tilfredsstillelsen av et tomrom som ble fylt. Følelsen av fareblyantene i hendene, det å holde den stramt nok, men ikke så mye at den knekker. Å bestemme hvilke farger som skal passe sammen, som skal være med å utgjøre et bilde. Siden strukturen allerede er lagt på forhånd, så trenger du ikke å bestemme deg for noe annet enn hvordan det skal fullføres. Som med mange andre aktiviteter jeg drev med som barn, så ble også dette på et tidspunkt lagt bort. Til fordel for nye ting. "Voksnere" temaer.

I fjor sommer da jeg satt på en stein og ventet på noen som aldri kom, midt i en sommerlig Oslogate, følte jeg mer barnlig i sinnet enn på lenge. Jeg satt og sparket med bena fram og tilbake og egentlig nøt tilværelsen. Da fikk jeg et impulsivt innfall, jeg ville gå til den lokale bokhandelen i mitt nabolag, Per Magnussen bokhandel heter den, en ikke så stor men ganske så overfylt bokhandel som har den lille sjarmen man ikke får i de store kjedebutikkene. Der skulle jeg se etter en fargeleggingsbok, en slik som jeg hadde da jeg var liten. "Whatever!" tenke jeg. "Det er mitt liv. Hvis jeg vil bruke det til å fargelegge så er det faktisk ingen grunn til å ikke gjøre det. Det skader jo ingen. Og jeg føler denne gnisten som jeg har manglet lenge ved tanken på det." Nå synes jeg generelt ikke at man trenger å rettferdiggjøre alt man gjør hele tiden, men det er nå slik hjernen fungerer ofte.

Inni butikken, bakerst i et koselig lite rom med stabler av brettspill og små leker m.m. fant jeg et stativ med fargeleggingsbøker. Etter litt tilfeldig gjennomleting fant jeg en bok som het noe med Mandala. Da jeg så det kom jeg på at det var noe jeg hadde hørt om før, og at det hadde noe med østlig kultur å gjøre. Inni boken stod det at det nettopp hanlder om østlige tradisjoner, og at det brukes, også av voksne(!), som en avstressingsmetode. "Avstressingsmetode!", tenkte jeg. En grunn jeg faktisk kunne bruke. Til å ha en fargeleggingsbok. Det er jo avstressing! Jeg ble fylt av en strålende øyeblikksglede (som jeg også hadde manglet og savnet ganske lenge uten å vite det). Jeg tok med boken, sammen med et lykketroll(de lukter fremdeles godt) og gikk til kassen. Mens jeg ventet der, fornøyd over denne vellykkede turen, så snudde jeg meg litt rundt bare for å se, som den boknerden generelt jeg er.  Da ser jeg en bok jeg ikke la merke til da jeg kom inn i butikken. "Secret Garden: An Inky Treasure Hunt and Colouring Book". Og jeg ble litt målløs, for det viste seg å være den fineste fargeleggingsboken jeg noensinne har sett i mitt liv. Bilder sier i dette tilfelle mer enn ord, så jeg beskriver den heller gjennom noen her:




 




 Jeg ble forelsket. Og Mandala-boken måtte vike for denne. Siden den dagen har jeg gjenoppdaget en av mine favorittaktiviteter, og funnet ut man forandrer seg bare til en viss grense, jeg elsker fremdeles å drive med dette. Jeg er fremdeles irriterende nøye, og bruker himla lang tid på hver enkelt tegning. Jeg har også vimset rundt på verdensveven og funnet fansiden til kunstneren på Facebook, Johanna Basford heter hun. Jeg har funnet andre som meg, voksne som gjerne bruker en times tid på kvelden til å avstresse med å fargelegge intrikate bilder, og oppdaget at jeg på sett og vis var heldig med timingen min, da det viser seg å være fokus på akkurat dette nå. Kanskje i kjølvann av Mindfulness-bølgen? Samme kan det være, jeg er bare veldig glad for det! Og det fungerer, noen ganger mens jeg sitter og farger så får jeg den befriende følelsen av tilstedeværelse i det som er. Hverken mer eller mindre.  

 


Del gjerne dine egne avtressingsmetoder her hvis du vil! Store eller små. Det er ikke hva du gjør eller hvor godt du gjør som spiller noen rolle. Det er hva du legger i det øyeblikket som er mens du gjør (eller ikke gjør) det. 

 

#fargeleggingsbøker #colourbooks #tilstedeværelse #zen #mindfulness #lykketroll #folkehøgskole #avstressing

Fjerning av hår; en ikke-sak? Og hva er egentlig en feminin kvinne?

For noen dager siden la VG ut en sak/video om noen unge kvinner som bestemte seg for å ikke barbere seg og fjerne kroppshår på diverse steder på kroppen.  Som mange har fått med seg har kommentarfeltet kokt, ikke bare inne på selve artikkelen, men også på VG sin facebook-side. Noen skriver at hele saken er uinterresant, triviell, en ikke-sak. Men er den egentlig det? Kan et tema som har fått så mange kommentarer, hvorav mange av dem negative i forhold til temaet i artikkelen, påstås å være en ikke-sak og unødvendig nyhet? Hvordan skal man i så fall forholde seg til en ikke-sak? En "sak" blir bare så stor som den gjøres til. En måte å måle hvor stor den er, er jo i forhold til hvor mye oppmerksomhet den vekker. 

Jeg ønsker bare å skrive at, uavhengig av dine meninger om fjerning av kroppshår eller ei, så har alle dere som i det hele tatt har lest og kommentert allerede vært med på å gjøre dette til en sak, et tema. 

 

Min mening om hårfjerning-eller-ei er at det er en privatsak! Om jeg går rundt med mine hårete legger og flasher de i Oslos gater er mitt eget valg, min egen sak. Om noen bedømmer det, velger å ha en negativ eller positiv mening om det, så er det deres sak og slettes ikke min. Så lenge ingen henvender seg direkte til meg og kommenterer det, men hvorfor skulle noen gjøre det? Hvis man føler så stor avsky i forhold til hvorvidt et fremmed menneske har noen hårstrå på visse deler av kroppen eller ei, er det ikke den personen som føler den avskyen det egentlig er synd på? Det kan ikke være lett å bry seg så mye om hvordan alle andre ser ut, eller hva de gjør. 

Min generasjon har vokst opp med den påstanden at glatt hud symboliserer femininitet, gjennom både markedsføring og etterhvert i forhold til sosial normalisering, hva alle andre gjør og foretrekker. Her kunne jeg ha gjort litt research, funnet noen generelle forklaringer på hva femininitet er osv. Men jeg velger å i stedet bare kort ramse opp hva jeg anser som en feminin kvinne: 

- En kvinne som er fri i sin egen kropp. Hun aksepterer den for det den er. En slik kvinne kan både ha sminke, og ikke ha det. Hun kan ha kroppshår, eller fjerne det. Det essensielle er at hun er komfortabel i seg selv. 

- En som verdsetter sin egen fasong, og sine egne former. Det er feminint å ha lår. og hofter. å ha høytsittende ører, eller lavtsittende. Hvert enkelt menneske har sin egen form. og det er vakkert. Det er opp til deg hvordan du bærer kroppen din.

- Kvinner som tør å leke, å skape, å le.

- Kvinner som gir av det gode i seg selv, støtter opp om andre, er omsorgsfulle, myke i sine handlinger.

- Kvinner som lever ut villdyret i seg selv, som finner sin indre styrke, og utstråler det. Man er bare så liten som man tror man er. I sjel og verdier.

 

Dette er noe av det jeg forbinder med en feminin kvinne. Selvsagt er det fint når kvinner framhever det fine ved seg selv, pynter seg, men det er bare en forlengelse av de andre verdiene og egenskapene. Det går fint an å være feminin uten å gjøre noe som helst annet enn å være seg selv. ♥


 

Skriv gjerne litt om hvordan du mener en feminin kvinne er. Eller om temaer som vi faktisk viser seg å ha så mye å si om kan sies å være ikke-saker og uinterressante...  

 

 

 #media #kvinnekroppen

Student igjen.

I og med at jeg skrev et sånt forvirret-innlegg for noen måneder siden så føler jeg vel egentlig at jeg burde nevne at det ordnet seg med skolen, og at jeg har fått studieretten min utvidet med et halvt år. Derav kan vi også beholde leiligheten fram til januar. 

Å være student igjen er litt merkelig, litt fint, og himla skummelt. Jeg fanges litt mellom det med at det er fint å ha noe å stå opp til, og at det er vanskelig/utfordrende å ha noe å stå opp til. Håper på at det blir en vane fortere enn jeg kan tenke meg ♥ 

"Jeg skal ikke klage men..."



Har du noen gang lurt på hvorfor vi av og til begynner en setning med å benekte det vi egentlig skal til å si? Er det frykten for å være negativ som gjør at vi må ha noe å falle tilbake på dersom det vi sier ikke blir godt mottatt?  Eller er det simpelheten bare en uoppmerksom vane... 

En ulykke kommer sjeldent alene!




 

Dette hadde ikke vært så himla farlig hvis denne onsdagen hadde vært en vanlig onsdag i utgangspunktet, men det var den ikke. Et etterslep fra gårsdagen hang igjen, både i form av mareritt om natten og generelt sett en dårlig form og et dårlig humør. Med dette som bakgrunn så fant vi ut i dag at noen har brutt seg inn, eller prøvd i alle fall, i boden vår. Det er så mye random rot der at det er vanskelig å bedømme om noe egentlig mangler, men fuck de/den for å ødelegge døren uansett! Det var tilfeldig at vi fikk vite det, er jo ikke som at vi går dit hver dag. Det skjedde da vi var på vei butikken, fordi det viste seg å være mugg på brødet vi hadde(!) og vi trengte et nytt ett. En dame som bor i vår blokk spurte om det var vi som bodde i XXX, og sa at hun hadde bod ved siden av vår og at noen hadde brutt seg inn der. Det var noen andre boder som også har fått døren bøyd, vilkårlig, det ser i alle fall vilkårlig ut, utvalg bortover. 

 

Jeg hadde i utgangspunktet veldig dårlig apetitt i dag, og har i skrivende øyeblikk fremdeles ikke lagd noe middag. Muggen på brødet hjalp ikke akkurat på. Dette er en rar onsdag, fylt med usikkerhet, forvirring en slags ensomhet. For noen år siden hadde jeg valgt å sove den bort, men da bodde jeg på hybel alene, og ikke en leilighet som holder seg minst 5 grader varmere enn ute, som i dag vil si ca. 25 grader. 

 

Torsdag, vær min venn!

 

 


#innbrudd #badday #mugg

Jobben, utdannelsen, eller et sted å bo; hva kom først?

I dag har jeg vært på visning av en leilighet, min første noensinne. Jeg er altså for naiv, for håpefull og for skeptisk. I tillegg så hadde jeg, eller vi da for den saks skyld, overhodet ikke forberedt oss på noen som helst måte slik man kanskje burde gjøre. Ingen leting på verdensveven etter "ti nyttige tips på leilighetsjakt", ingen snakking oss i mellom om hva vi burde spurt om, hva vi egentlig har som hovedkriterier, hvor høyt opp i pris vi er villige til å gå eller noe som helst annet. Som du kanskje skjønner så var dette en ganske ugjennomtenkt og spontan handling.

To sekunder før vi gikk inn i bakgården snudde min bedre halvdel seg hastig mot meg og stakk trynet sitt fram tjue centimeter foran mitt og spurte"har jeg noe tomatsaus i ansiktet" ?. "Neei" svarte jeg fraværende. Inne i bakgården stod vi litt forvirret og ventet til vi ble hentet og tatt med fire etasjer opp. Jeg gikk da først, etter de som holdt visningen, med en rekke mennesker bak meg, akkurat slik jeg ikke liker det. Heldigvis var det min samboer som gikk rett bak meg.  Oppe i selve leiligheten brukte jeg de første minuttene på å komme til hektene igjen mens de andre heller brukte dem til å faktisk se seg rundt. Da de var ferdig med det, gjorde jeg det samme, og gikk dermed glipp av informasjonen som ble gitt ute i stuen, og som deretter ble avlevert for andre gang til ære for oss. Jeg stilte deretter et "intelligent" spørsmål om hvorvidt man MÅ ha alle de 33 tv-kanalene som han snakket om, og fikk beskjed om at det var like dyrt å avinstallere opplegget som å betale for de i 1-2 år. Ok... Utover dette kom jeg ikke på noe som jeg lurte på. 

Vi var begge raskt enige om at det var en flott leilighet til sin pris, bedre enn vi hadde forventet kanskje. Og det var jo også for godt til å være sant, det viste seg at dette var den dyreste av de to som var visning på i samme bygg denne dagen. Ok. Fint det, etter at vi hadde snakket høyt om at vi skulle skrive oss på listen. Vi gikk ned de fire etasjene igjen, og fikk se den andre leiligheten som lå i første etasje. Den var helt grei. Problemet er at jeg i løpet av min tid i studentboligene har blitt vant til denne leiligheten som jeg sitter i nå. Den er større, og billigere. Men det er urealistisk å forvente det samme hvis vi skal bli boende i dette nabolaget. Jeg tror at jeg kanskje likte leiligheten egentlig, sånn i ettertid. Litt. (?) Den hadde et for lite soverom med en praktisk hems, og en kombinert stue og kjøkken, og et litt for lite bad. Men den var jo fin, hyggelig. 

Hovedproblemet er; den er litt dyrere enn denne. Og ingen av oss har noe fast jobb. Det skremmer meg. Hva om vi tar den, flytter, og deretter ikke får NOE jobb? På en annen side, så MÅ vi flytte i løpet av dette året uansett. Og dersom vi allerede har kommet på plass et nytt sted, og vet at vi kan bli boende der lenge, så er det kanskje lettere å fokusere på jobb, eventuelt skole, etterpå. Tilbake til utgangspunktet igjen, så er det galskap å flytte før vi må, hvis vi kan klamre oss fast til mindre husleie en liten stund til. Men da blir det hastverksflytting, noe som er helt elsk. Not. 

                                                                                                                                        

Hva burde komme først? Jobben eller leiligheten? Å få tatt den ene eksamenen man mangler, eller å være registrert som fulltidsarbeidssøker så man har rett til hjelp ved behov? Per nå vet jeg ikke en gang om jeg får muligheten til å ta den siste eksamenen. Jeg har brukt opp studieretten min. Det er litt typisk meg å falle mellom to stoler på den måten, jeg ble nesten ferdig, bare ikke heeelt. (Det ordner seg kanskje, jeg vet ikke enda).

Kjæresten min hadde forresten to små tomatsausflekker på nesen hele tiden mens vi var på visning. Jeg oppdaget det etterpå.

 

 

 


  Bilderettigheter tilhører: https://www.flickr.com/photos/kristiand/

 

#visning  #dilemmaer #bolig #forvirret #mellomtostoler   

 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » Desember 2016 » November 2016 » September 2015
Annelin Kristiane

Annelin Kristiane

30, Oslo

Jeg detter litt mellom to stoler, jeg lengter etter naturen men bor sentralt i storbyen sammen med min skjønne samboer. Finnes ikke modig, men velger ikke de letteste alternativene. Denne bloggen er øyeblikksbasert. Og inngir derfor ingen garantier i forhold til tematikk, oppdateringer eller hva som helst annet du måtte ønske deg.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits